Nynorskordboka
seinfør
adjektiv
eintal | fleirtal | ||
---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
seinfør | seinført | seinføre | seinføre |
Opphav
av før (1Tyding og bruk
sein i arbeidet sitt, i vendinga
eintal | fleirtal | ||
---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
seinfør | seinført | seinføre | seinføre |