Nynorskordboka
ringmerkje, ringmerke
ringmerkja, ringmerka
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å ringmerkaå ringmerke | ringmerker | ringmerkte | har ringmerkt | ringmerk! |
| å ringmerkjaå ringmerkje | ringmerkjer |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| ringmerkt + substantiv | ringmerkt + substantiv | den/det ringmerkte + substantiv | ringmerkte + substantiv | ringmerkande |
| ringmerkjande | ||||
Opphav
av ring (1Tyding og bruk
merkje fuglar med ring rundt foten
- brukt som adjektiv:
- ringmerkte fuglar