Nynorskordboka
vrenging, renging
substantiv hokjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ei renging | renginga | rengingar | rengingane |
| ei vrenging | vrenginga | vrengingar | vrengingane |
Opphav
av vrengje (2Tyding og bruk
det å vrengje (2