Nynorskordboka
ragnarok
substantiv inkjekjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| eit ragnarok | ragnaroket | ragnarok | ragnaroka |
Opphav
norrønt ragnarǫk, av regin ‘gudar’ og rǫk ‘utvikling, lagnad’Tyding og bruk
- i norrøn mytologi: den store striden mellom gudar og jotnar når verda går under
- i overført tyding: katastrofe (1), undergang (1)
Døme
- kjernefysisk ragnarok