Nynorskordboka
provokatør
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein provokatør | provokatøren | provokatørar | provokatørane |
Tyding og bruk
- person som (medvite) handlar eller uttaler seg på ein slik måte at det provoserer andre
Døme
- kunstnaren er ein kjend provokatør
- person som oppmodar til ulovlege handlingar;
Døme
- politiet har arrestert ein provokatør
- person som er leigd for å skaffe fram påskot for å setje i verk straffetiltak eller liknande
Døme
- Gestapo nytta provokatørar