Nynorskordboka
måte 3
måta
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å måtaå måte | måtar | måta | har måta | måt!måta!måte! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
måta + substantiv | måta + substantiv | den/det måta + substantiv | måta + substantiv | måtande |
Opphav
av lågtysk maten; jamfør måte (1Tyding og bruk
- måle ut, jamne til eller setje saman så det blir høveleg;
Døme
- måte i hop noko;
- måte på seg nye klede
Døme
- skoen måtar ikkje åt meg