Nynorskordboka
more 1
mora
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å moraå more | morar | mora | har mora | mor!mora!more! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| mora + substantiv | mora + substantiv | den/det mora + substantiv | mora + substantiv | morande |
Opphav
av moro (1Tyding og bruk
vekkje lystig stemning hos;
muntre, glede
Døme
- filmen såg ut til å more barna
Faste uttrykk
- more seg
- oppleve eller gjere noko som gjer ein i godt humør
- more seg over noko;
- more seg godt;
- more seg kongeleg;
- gå ut på byen og more seg
- halde på med noko som tidtrøyte eller fordi det er interessant
- more seg med noko