Nynorskordboka
-menning
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein -menning | -menningen | -menningar | -menningane |
Opphav
norrønt -menningr; av mannTyding og bruk
etterledd i ord for slektskap som firmenning og tremenning