Nynorskordboka
tremenning
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein tremenning | tremenningen | tremenningar | tremenningane |
Opphav
sjå -menningTyding og bruk
slektning som er barn til syskenbarn åt mor eller far;
slektning i tredje ættleddet
Døme
- vere tremenningar