Nynorskordboka
løype 1
substantiv hokjønn
eintal | fleirtal | ||
---|---|---|---|
ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
ei løype | løypa | løyper | løypene |
Opphav
av løype (4Tyding og bruk
- veg eller sti med tydelege skispor
Døme
- gå opp løype;
- preparerte løyper;
- rope ‘løype’ for å be om fri bane i skisporet
- som etterledd i ord som
- lysløype
- skiløype
- slalåmløype
- oppmerkt veg for terrengløp
Døme
- ei krevjande løype
- bratt stad der ein renner tømmer nedover
- i overført tyding: forløp, prosess, utvikling
Døme
- desse prosjekta ligg først i løypa