Nynorskordboka
lufte
lufta
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å luftaå lufte | luftar | lufta | har lufta | luft!lufta!lufte! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| lufta + substantiv | lufta + substantiv | den/det lufta + substantiv | lufta + substantiv | luftande |
Opphav
av luftTyding og bruk
Døme
- lufte i rommet;
- lufte ut matosen;
- lufte seg;
- lufte sengekleda;
- lufte vin
- gå tur med;
Døme
- lufte hunden
- gje uttrykk eller utløp for
Døme
- lufte irritasjonen sin
- nemne, slå frampå om
Døme
- lufte ein tanke for nokon
- gje frå seg lukt, lukte (2)
Døme
- det luftar vondt
Faste uttrykk
- lufte seg
- trekkje frisk luft
- reise (langt) vekk og få nye inntrykk
- lufte ut
- skifte ut lufta i eit lokale, oftast ved å opne vindauga
- bli kvitt gamle meiningar og synsmåtar som har stengt for nye tankar og idear