Nynorskordboka
korrigere
korrigera
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å korrigeraå korrigere | korrigerer | korrigerte | har korrigert | korriger! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| korrigert + substantiv | korrigert + substantiv | den/det korrigerte + substantiv | korrigerte + substantiv | korrigerande |
Opphav
gjennom tysk og fransk; frå latin corrigere ‘rette’Tyding og bruk
- lese korrektur (1)