Nynorskordboka
avreagere
avreagera
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å avreageraå avreagere | avreagerer | avreagerte | har avreagert | avreager! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
avreagert + substantiv | avreagert + substantiv | den/det avreagerte + substantiv | avreagerte + substantiv | avreagerande |
Tyding og bruk
få utløp for negative kjensler, noko som har plaga ein;
rase (2, 4) ut
Døme
- avreagere med ein fest etter eksamen;
- det er hennar måte å avreagere på