Nynorskordboka
kike 1, kikke 1
kika, kikka
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å kikaå kike | kik | keik | har kike | kik! |
| kikar | kika | har kika | kik!kika!kike! | |
| å kikkaå kikke | kikkar | kikka | har kikka | kikk!kikka!kikke! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| kiken + substantiv | kike + substantiv | den/det kikne + substantiv | kikne + substantiv | kikande |
| kika + substantiv | kika + substantiv | den/det kika + substantiv | kika + substantiv | |
| kikka + substantiv | kikka + substantiv | den/det kikka + substantiv | kikka + substantiv | kikkande |
Opphav
av lågtysk kiken; samanheng med keik (2Tyding og bruk
kaste auga på;
Døme
- kike over aksla;
- kike gjennom boka
Faste uttrykk
- kike djupt i glasetdrikke for mykje alkohol
- kike framkome til syne
- sola kikar fram
- kike innomgjere ein kort visitt
- kike nokon i kortafå greie på kva nokon vil gjere