Nynorskordboka
kai
substantiv hankjønn eller hokjønn
| kjønn | eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form | |
| hankjønn | ein kai | kaien | kaiar | kaiane |
| hokjønn | ei kai | kaia | kaier | kaiene |
Opphav
gjennom nederlandsk kaai, frå fransk quai; opphavleg frå keltisk ‘sandbanke, voll’Tyding og bruk
byggverk av tre eller betong for lasting og lossing av fartøy;
Døme
- skipet låg ved kai;
- klappe til kaia;
- dei la til ved kaia