Nynorskordboka
agglutinere
agglutinera
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å agglutineraå agglutinere | agglutinerer | agglutinerte | har agglutinert | agglutiner! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| agglutinert + substantiv | agglutinert + substantiv | den/det agglutinerte + substantiv | agglutinerte + substantiv | agglutinerande |
Uttale
aglutineˊreOpphav
frå latin ‘lime, feste til’Tyding og bruk
- særleg om mikroorganismar og raude blodceller: klumpe seg saman
Faste uttrykk
- agglutinerande språkspråk der (grammatiske) tydingselement blir lagde til ei fast ordstamme utan at denne forandrar seg;
til skilnad frå flekterande språk- tyrkisk er eit agglutinerande språk