Nynorskordboka
instinktiv
adjektiv
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
| instinktiv | instinktivt | instinktive | instinktive |
Tyding og bruk
som har sin grunn i instinkt (1);
Døme
- instinktive handlingar;
- ha ei instinktiv kjensle av noko
- brukt som adverb:
- eg skjønte instinktivt at det var fare på ferde