Nynorskordboka
herje
herja
verb
kløyvd infinitiv: -a
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å herjaå herje | herjar | herja | har herja | herj!herja!herje! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| herja + substantiv | herja + substantiv | den/det herja + substantiv | herja + substantiv | herjande |
Opphav
norrønt herja; samanheng med hærTyding og bruk
- valde øydelegging eller skade;rasere
Døme
- fiendar herjar landet;
- udyr har herja i buskapen;
- stormen herja langs kysten;
- naud og sjukdom har herja blant folk
Døme
- drive og herje med noko;
- laget herja med motstandarane
- vere grisk
Døme
- herje etter å få alt