Nynorskordboka
gruble
grubla
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å grublaå gruble | grublar | grubla | har grubla | grubl!grubla!gruble! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| grubla + substantiv | grubla + substantiv | den/det grubla + substantiv | grubla + substantiv | grublande |
Opphav
av lågtysk grubeln, opphavleg ‘grave’Tyding og bruk
Døme
- eg grubla lenge over det som hadde skjedd;
- gå og gruble på vanskelege spørsmål
- brukt som adjektiv
- ein grublande romantikar