Nynorskordboka
abdisere
abdisera
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å abdiseraå abdisere | abdiserer | abdiserte | har abdisert | abdiser! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| abdisert + substantiv | abdisert + substantiv | den/det abdiserte + substantiv | abdiserte + substantiv | abdiserande |
Uttale
abdiseˊreOpphav
av latin abdicare, av ab ‘frå’ og dicare ‘gjere kjent, tileigne, (inn)vie’Tyding og bruk
- gje avkall på trone (1, 1)
- gå av frå ei leiarstilling