Nynorskordboka
grense 1
substantiv hokjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ei grense | grensa | grenser | grensene |
Opphav
gjennom tysk og lågtysk, frå slavisk; jamfør russisk gran ‘grense’Tyding og bruk
- skiljelinje mellom geografiske område, til dømes mellom statar, fylke, eigedomar
Døme
- grensa mellom Noreg og Sverige;
- bu nær grensa;
- gå opp grensene mellom eigedomane
- som etterledd i ord som
- fiskerigrense
- landegrense
- riksgrense
- tenkt linje mellom ulike tilstandar
Døme
- grensa mellom rett og urett;
- dette ligg på grensa til det absurde
- punkt ein ikkje kan eller bør overskride
Døme
- oppføre seg på grensa til det useriøse;
- nå grensa for det ein kan tole;
- på grensa til å vere ærekrenkjande;
- halde seg innanfor visse grenser;
- det får vere grenser for tull;
- det vil bli utført modernisering innanfor rimelege grenser
- som etterledd i ord som
- aldersgrense
- fartsgrense
- smertegrense
Faste uttrykk
- flytte grenserendre eller få nokon til å endre oppfatning
- denne bilen representerer teknologisk nytenking og flyttar grenser
- gå over alle grensergå for vidt
- grådigskapen går over alle grenser
- setje grenser
- bestemme kva som er akseptabelt
- setje grenser for kva barna skal få gjere
- bestemme kva som er mogleg
- berre fantasien set grenser
- sprengje grenserovergå det ein kunne før;
utvide innsikta eller liknande- ungdomar er opptekne av å sprengje grenser;
- ho sprengjer grenser med dei ekstreme polturane sine