Nynorskordboka
gravleggje, gravlegge
gravleggja, gravlegga
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å gravleggaå gravlegge | gravlegg | gravla | har gravlagt | gravlegg! |
| å gravleggjaå gravleggje |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| gravlagd + substantiv | gravlagt + substantiv | den/det gravlagde + substantiv | gravlagde + substantiv | gravleggande |
| gravleggjande | ||||
Tyding og bruk
- leggje ein avliden i grava;
Døme
- bli gravlagd;
- gravleggje dei omkomne
- i overført tyding: skrinleggje (1), gløyme
Døme
- gravleggje ein idé
Faste uttrykk
- der ligg hunden gravlagddette er den den verkelege årsaka;
slik heng det saman