Nynorskordboka
granne
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein granne | grannen | grannar | grannane |
Opphav
norrønt granni, g- av germansk ge- ‘saman’; samanheng med islandsk rann ‘hus’Tyding og bruk
nabo;
land, folk som er nær
Døme
- be grannen om hjelp;
- dei er gode grannar;
- grannen min på lesesalen;
- Sverige, grannen vår i aust