Nynorskordboka
framstille
framstilla
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å framstillaå framstille | framstiller | framstilte | har framstilt | framstill! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
framstilt + substantiv | framstilt + substantiv | den/det framstilte + substantiv | framstilte + substantiv | framstillande |
Tyding og bruk
- føre fram
Døme
- framstille ein mistenkt for retten
- føre (nokon) fram (for nokon) for å innleie kjennskap;
Døme
- bli framstilt for nokon
Døme
- diktaren framstiller livet og hendingane i bygda;
- målarstykket framstiller eit vinterlandskap;
- framstille noko skjematisk;
- opposisjonen framstilte det som om regjeringa hadde all skylda
- lage til, produsere, fabrikkere
Døme
- framstille plastartiklar;
- papir blir framstilt av tremasse