Nynorskordboka
fortrykkje, fortrykke
fortrykkja, fortrykka
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å fortrykkaå fortrykke | fortrykker | fortrykte | har fortrykt | fortrykk! |
| å fortrykkjaå fortrykkje | fortrykkjer |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| fortrykt + substantiv | fortrykt + substantiv | den/det fortrykte + substantiv | fortrykte + substantiv | fortrykkande |
| fortrykkjande | ||||
Tyding og bruk
- brukt som adjektiv:
- eit fortrykt folk