Nynorskordboka
forsikre
forsikra
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å forsikraå forsikre | forsikrar | forsikra | har forsikra | forsikr!forsikra!forsikre! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| forsikra + substantiv | forsikra + substantiv | den/det forsikra + substantiv | forsikra + substantiv | forsikrande |
Opphav
frå lågtysk ‘gjere sikker’; av for- (2Tyding og bruk
- teikne forsikring (3) på;
Døme
- forsikre huset sitt;
- forsikre kunstverk mot skade og tjuveri;
- ho var heldigvis forsikra
Faste uttrykk
- forsikre seg omgjere seg viss på
- forsikre seg om at døra er låst