Nynorskordboka
assurere
assurera
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å assureraå assurere | assurerer | assurerte | har assurert | assurer! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| assurert + substantiv | assurert + substantiv | den/det assurerte + substantiv | assurerte + substantiv | assurerande |
Uttale
asureˊreOpphav
frå fransk, av mellomalderlatin assecurare; av latin ad ‘til’ og securus ‘trygg’Tyding og bruk
Døme
- assurere mot brann og tjuveri