Artikkelside

Nynorskordboka

førerett 1, forrett 1

substantiv hankjønn

Bøyningstabell for dette substantivet
eintal		fleirtal
ubunden form	bunden form	ubunden form	bunden form
ein førerett	føreretten	førerettar	førerettane
ein forrett	forretten	forrettar	forrettane

Opphav

frå tysk; av for- ( og rett (

Tyding og bruk

prioritet over andre;

særrett, førsterett, prioritet

Døme

ha føreretten til ei stilling;
lovfesta førerett