Nynorskordboka
fikse
fiksa
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å fiksaå fikse | fiksar | fiksa | har fiksa | fiks!fiksa!fikse! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
fiksa + substantiv | fiksa + substantiv | den/det fiksa + substantiv | fiksa + substantiv | fiksande |
Opphav
av tysk fixen, jamfør engelsk fix; av fiksTyding og bruk
Døme
- dette fiksar eg;
- han har fiksa oss billettar til konserten
- avtale føreåt på ein ulovleg måte;fuske med
Døme
- valresultatet var fiksa
Døme
- eg fiksar ikkje meir av dette her!