Nynorskordboka
eternitt
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein eternitt | eternitten | eternittar | eternittane |
Opphav
tidlegare varemerke; av latin aeternus ‘evig’ og -ittTyding og bruk
materiale av asbest og sement (1), tidlegare brukt mellom anna til kledning på vegger og tak
Døme
- eit hus kledd i eternitt;
- røyr av eternitt