Artikkelside

Nynorskordboka

eseløyre, eseløyra

substantiv inkjekjønn
Bøyningstabell for dette substantivet
eintalfleirtal
ubunden formbunden formubunden formbunden form
eit eseløyraeseløyraeseløyroeseløyro
eit eseløyreeseløyreteseløyreeseløyra

Opphav

jamfør øyre (2

Tyding og bruk

  1. øyre på esel (1)
  2. bretta hjørne på blad i ei bok
    Døme
    • ei bok med mange eseløyre;
    • han slo opp på sida som var merkt med eseløyret