Nynorskordboka
vanskeleggjere
vanskeleggjera
verb
kløyvd infinitiv: vanskeleggjera
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å vanskeleggjeraå vanskeleggjere | vanskeleggjer | vanskeleggjorde | har vanskeleggjort | vanskeleggjer! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| vanskeleggjord + substantiv | vanskeleggjort + substantiv | den/det vanskeleggjorde + substantiv | vanskeleggjorde + substantiv | vanskeleggjerande |
Tyding og bruk
gjere noko vanskeleg;
Døme
- vinden vanskeleggjorde redningsarbeidet