Nynorskordboka
komplisere
komplisera
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å kompliseraå komplisere | kompliserer | kompliserte | har komplisert | kompliser! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| komplisert + substantiv | komplisert + substantiv | den/det kompliserte + substantiv | kompliserte + substantiv | kompliserande |
Opphav
gjennom tysk eller fransk; frå latin complicare ‘vikle saman’Tyding og bruk
gjere innfløkt eller vanskeleg;
lage ugreie
Døme
- komplisere situasjonen