Nynorskordboka
predike
predika
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å predikaå predike | predikar | predika | har predika | predik!predika!predike! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| predika + substantiv | predika + substantiv | den/det predika + substantiv | predika + substantiv | predikande |
Tyding og bruk
- om eldre forhold: preike (2, 1)
- oppfordre sterkt til;formane til
Døme
- ekspertane predikar å mosjonere jamleg