Nynorskordboka
avtalefeste
avtalefesta
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å avtalefestaå avtalefeste | avtalefestaravtalefester | avtalefeste | har avtalefest | avtalefest! |
avtalefestar | avtalefesta | har avtalefesta | avtalefest!avtalefesta!avtalefeste! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
avtalefest + substantiv | avtalefest + substantiv | den/det avtalefeste + substantiv | avtalefeste + substantiv | avtalefestande |
avtalefesta + substantiv | avtalefesta + substantiv | den/det avtalefesta + substantiv | avtalefesta + substantiv |
Opphav
jamfør feste (2Tyding og bruk
fastsetje i ei avtale (1, 1)
Døme
- avtalefeste retten til pensjon