Nynorskordboka
busetjar, busettar
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein busetjar | busetjaren | busetjarar | busetjarane |
| ein busettar | busettaren | busettarar | busettarane |
Tyding og bruk
- person som slår seg ned på ubygd land;
Døme
- dei første busetjarane kom til Island på 800-talet
- person som slår seg ned ein stad som hovudsakleg eller opphavleg er folkesett av ei anna folkegruppe;
Døme
- dei israelske busetjarane på Veistbreidda;
- urbefolkninga vart fordrivne av europeiske busetjarar