Nynorskordboka
beklageleg
adjektiv
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
| beklageleg | beklageleg | beklagelege | beklagelege |
Uttale
beklaˊgelegOpphav
av beklageTyding og bruk
som ein seier seg lei for eller uttrykkjer misnøye med;
syrgjeleg, uheldig
Døme
- ein beklageleg feil