Advanced search

1465 results

Nynorsk dictionary 1465 entries

opphavleg, opphaveleg

adjective

Etymology

norrønt upphafligr ‘som ein byrjar med’; jamfør opphav

Senses and Example Sentences

  1. som fanst i byrjinga;
    Example
    • gå ut ifrå den opphavlege teksten
  2. brukt som adverb: frå først av;
    i byrjinga
    Example
    • opphavleg var det 30 elevar i klassa, no er det berre 25

flytte

flytta

verb
split infinitive: flytta

Etymology

norrønt flytja; samanheng med flyte (1 , opphavleg ‘la flyte bort’

Senses and Example Sentences

  1. føre til ein annan stad
    Example
    • flytte brikkene i ludo;
    • flytte blikket;
    • han flytter stolen nærmare;
    • dei flytta tallerkane frå bordet til kjøkenet
  2. skifte tilhaldsstad eller bustad
    Example
    • flytte heimanfrå;
    • flytte på setra;
    • flytte inn i nytt hus;
    • skal du snart flytte?
    • han flyttar inn i barndomsheimen;
    • ho flytta frå Moss til Oslo;
    • dei har flytta frå kvarandre;
    • mange arbeidsplassar er flytta ut av byen;
    • ho kjem flyttande frå byen

Set phrases

  • flytte grenser
    endre eller få nokon til å endre oppfatning
    • denne bilen representerer teknologisk nytenking og flyttar grenser
  • flytte på seg
    skifte bustad eller arbeid
    • det kan vere godt å flytte på seg og prøve noko anna
  • flytte saman
    bli sambuarar
  • flytte seg
    røre på seg, bevege seg
    • flytt deg!
    • regnet er venta å flytte seg nordover

forsett 1

noun neuter

Etymology

frå lågtysk , opphavleg med tyding ‘noko som ein set seg føre’

Senses and Example Sentences

  1. noko ein tenkjer å gjere;
    Example
    • gje opp forsettet sitt
  2. i jus: det at ein tiltala har vore klar over konsekvensane av handlingane sine;
    til skilnad frå aktløyse

Set phrases

  • med forsett
    med vitende og vilje
    • handle med forsett;
    • gjere brotsverk med forsett

sider

noun masculine

Etymology

gjennom fransk; opphavleg frå hebraisk sjekar ‘sterk, rusande drikk’

Senses and Example Sentences

gjæra, alkoholhaldig drikk, oftast av eple;
Example
  • ein frisk og sprudlande sider;
  • sideren er produsert i Sogn;
  • alkoholfri sider;
  • drikke sider til maten

pers 4

noun uninflectable

Etymology

opphavleg genitiv av dansk (skam)pæl ‘påle’

Set phrases

  • skulle/måtte til pers
    bli sett i ein tvangssituasjon;
    måtte gå gjennom noko ubehageleg;
    måtte bøye seg
    • debutanten skal til pers;
    • tre personar måtte til pers for å fikse problemet

vasall

noun masculine

Etymology

gjennom fransk, frå latin; opphavleg keltisk ‘tenar’

Senses and Example Sentences

  1. i mellomalderen: person som vart gjeven privilegium av ein konge eller lensherre i bytte mot administrativ eller militær teneste
  2. Example
    • arbeisplassen behandlar vanlege tilsette som vasallar
  3. Example
    • Sovjet med tilhøyrande vasallar

vant 2

noun neuter

Etymology

frå lågtysk eller nederlandsk, opphavleg ‘noko vove eller fletta’; samanheng med vinde (2

Senses and Example Sentences

  1. sett av vaierar eller tau som stør mast eller stong
    Example
    • vant og stag held masta på plass
  2. vegg rundt ishockeybane
    Example
    • slå pucken over vantet

tvill 1

noun masculine

Etymology

frå engelsk twill, opphavleg ‘totråda’; same opphav som tvi-

Senses and Example Sentences

bomullsstoff som er vevd diagonalt

tute 2

tuta

verb

Etymology

frå lågtysk ‘blåse i horn’, opphavleg lydord, samanheng med tut (1; jamfør tyte (1

Senses and Example Sentences

  1. lage lange, høge lydar;
    Example
    • ugla tuta;
    • hundane tutar;
    • vinden tutar rundt hushjørna
  2. lage (lange) tonar eller lydar med musikkinstrument, signalinstrument eller liknande
    Example
    • tute i hornet;
    • bilisten tutar på syklisten;
    • toget tuta da det kom inn på stasjonen
  3. gråte kraftig og intenst;
    Example
    • eg er så lei meg at eg kunne tute;
    • kva tutar du for?

Set phrases

  • tut og køyr
    det å gjere noko hovudstups, utan å tenkje på konsekvensane;
    det å gjere noko uplanlagd
    • andreomgangen var mykje tut og køyr;
    • når studielånet kom, var det berre tut og køyr
  • tute med ulvane
    gjere som dei ein omgåst
    • ein må tute med dei ulvane ein er i lag med;
    • vi får berre tute med ulvane og håpe på det beste
  • tute øyra fulle
    stadig gjenta noko
    • media tutar øyra fulle på oss om klimakrise;
    • vi fekk tuta øyra fulle om valet

tusj

noun masculine

Etymology

frå tysk; av fransk toucher, opphavleg ‘røre ved’

Senses and Example Sentences

  1. flytande fargestoff, tradisjonelt svart, ofte nytta til å teikne med
    Example
    • teikne med tusj