Nynorskordboka
skrike 2
skrika
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative | 
|---|---|---|---|---|
| å skrikaå skrike | skrik | skreik | har skrike | skrik! | 
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine  | neuter | definite form | plural | |
| skriken + noun | skrike + noun | den/det skrikne + noun | skrikne + noun | skrikande | 
Etymology
lydordSenses and Example Sentences
- setje i høge og skjerande lydar;hyle, yle
Example
- skrike høgt av smerte
 
 - gråte høgt
Example
- småbarn skrik når dei svelt
 
 - bruke sterk røyst, særleg for å bli høyrd eller få fram sterk kjensle;
Example
- skrike i munnen på kvarandre;
 - skrike om hjelp
 
 - overført tyding: kome kraftig til uttrykk;jamfør skrikande
Example
- fargane skrik imot oss frå husa i knallblått, grønt i mange nyansar, ulikt gult;
 - armoda skreik imot oss
 
 
Set phrases
- skrike opputtrykkje noko høglydt
 - skrike utrope ut