Skip to main content
Accessibility
ordbøkene.no, Bokmålsordboka and Nynorskordboka

Advanced search

Simple search
About advanced search
6 results

Bokmål dictionary 6 entries

briljere

verb

Etymology

gjennom fransk briller ‘stråle, blinke’; fra italiensk brillare

Senses and Example Sentences

glimre med ytre opptreden eller fremragende dyktighet;
greie seg strålende
Example
  • briljere i selskapslivet;
  • kandidaten briljerte med sine kunnskaper;
  • en skuespiller som briljerer på scenen
Article page

briljant 2

adjective

Etymology

av fransk briller; jamfør briljere

Senses and Example Sentences

Example
  • en briljant idé;
  • et briljant foredrag;
  • briljant teknikk;
  • en briljant politiker
Article page

flotte seg

Senses and Example Sentences

spandere på seg;
leve raust;
briljere (med);
Se: flotte
Example
  • flotte seg med dyre konsertbilletter;
  • flotte seg med merkeklær
Article page

glimre

verb

Etymology

beslektet med glime (2

Senses and Example Sentences

  1. skinne sterkt og flimrende
  2. utmerke seg;
    briljere, imponere
    Example
    • glimre i selskapslivet;
    • glimre med kunnskapene sine

Set phrases

  • det er ikke gull alt som glimrer
    en må ikke dømme bare ut fra et fint ytre;
    ikke alt som ser fint ut, er verdifullt
  • glimre med sitt fravær
    utmerke seg ved ikke å være til stede
Article page

flotte

verb

Set phrases

  • flotte seg
    spandere på seg;
    leve raust;
    briljere (med)
    • flotte seg med dyre konsertbilletter;
    • flotte seg med merkeklær
Article page

briljans

noun masculine

Pronunciation

briljanˊs eller  briljanˊgs

Etymology

av briljant (2

Senses and Example Sentences

det å briljere;
det å være briljant (2
Example
  • hun spilte med briljans
Article page