briljere
verb
Etymology
gjennom fransk briller ‘stråle, blinke’; fra italiensk brillareSenses and Example Sentences
glimre med ytre opptreden eller fremragende dyktighet;
greie seg strålende
Example
- briljere i selskapslivet;
- kandidaten briljerte med sine kunnskaper;
- en skuespiller som briljerer på scenen