Bokmålsordboka
briljere
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å briljere | briljerer | briljerte | har briljert | briljer! |
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| briljert + noun | briljert + noun | den/det briljerte + noun | briljerte + noun | briljerende |
Etymology
gjennom fransk briller ‘stråle, blinke’; fra italiensk brillareSenses and Example Sentences
glimre med ytre opptreden eller fremragende dyktighet;
greie seg strålende
Example
- briljere i selskapslivet;
- kandidaten briljerte med sine kunnskaper;
- en skuespiller som briljerer på scenen