Advanced search

10 results

Bokmål dictionary 5 entries

utkonkurrere

verb

Senses and Example Sentences

bli bedre enn eller vinne over i konkurranse;
konkurrere ut, slå ut
Example
  • supermarkedene utkonkurrerer småkjøpmennene

stridig

adjective

Senses and Example Sentences

  1. Example
    • være hard og stridig
  2. brukt som etterledd i sammensetninger: i strid med

Set phrases

  • gjøre noen rangen stridig
    konkurrere om førsteplassen;
    måle seg med noen;
    utkonkurrere
    • ingen kan gjøre henne rangen stridig

gjøre noen rangen stridig

Senses and Example Sentences

konkurrere om førsteplassen;
måle seg med noen;
utkonkurrere;
Example
  • ingen kan gjøre henne rangen stridig

rang 1

noun masculine

Etymology

av fransk ‘rekke, plass’

Senses and Example Sentences

  1. plassering som en person har i et fast (sosialt) hierarki;
    militær grad
    Example
    • en offiser med majors rang;
    • gjestene ble plassert etter rang
  2. plassering som noe har (i forhold til noe annet av samme art) ut fra kvalitet, verdi eller lignende;
    status, verdi
    Example
    • ha rang blant de fremste

Set phrases

  • av rang
    blant de aller beste i sitt slag
    • en folketaler av rang;
    • en opplevelse av rang
  • gjøre noen rangen stridig
    konkurrere om førsteplassen;
    måle seg med noen;
    utkonkurrere
    • ingen kan gjøre henne rangen stridig
  • ha rangen
    ha fortrinnsrett
    • bussene har rangen

underselge

verb

Senses and Example Sentences

selge til lavere pris enn vanlig for å utkonkurrere noen;
jamfør underby

Nynorsk dictionary 5 entries

utkonkurrere

utkonkurrera

verb

Senses and Example Sentences

sigre i konkurranse med andre;
vinne over, slå ut
Example
  • bilen utkonkurrerer kollektivtrafikken

stridig

adjective

Etymology

av stri (2

Senses and Example Sentences

  1. Example
    • vere hard og stridig
  2. brukt som etterledd i samansetningar: i strid med

Set phrases

  • gjere nokon rangen stridig
    konkurrere om førsteplassen;
    måle seg med nokon;
    utkonkurrere
    • ingen kan gjere han rangen stridig

rang 1

noun masculine

Etymology

av fransk ‘rekkje, plass’

Senses and Example Sentences

  1. plassering som ein person har i eit fast (sosialt) hierarki;
    militær grad
    Example
    • offiserar med løytnants rang;
    • plassere gjestene etter rang
  2. plassering som noko har (i høve til noko anna av same art) ut frå kvalitet, verdi eller liknande;
    status, verdi
    Example
    • ha rang mellom dei fremste

Set phrases

  • av rang
    blant dei aller beste i sitt slag
    • ho var ein talar av rang
  • gjere nokon rangen stridig
    konkurrere om førsteplassen;
    måle seg med nokon;
    utkonkurrere
    • ingen kan gjere han rangen stridig
  • ha rangen
    ha førerett
    • fotgjengarar har rangen

underselje

underselja

verb
split infinitive: -a

Senses and Example Sentences

selje billigare enn vanleg for å utkonkurrere nokon

gjere nokon rangen stridig

Senses and Example Sentences

konkurrere om førsteplassen;
måle seg med nokon;
utkonkurrere;
Sjå: rang, stridig
Example
  • ingen kan gjere han rangen stridig