Nynorskordboka
utkonkurrere
utkonkurrera
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å utkonkurreraå utkonkurrere | utkonkurrerer | utkonkurrerte | har utkonkurrert | utkonkurrer! |
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| utkonkurrert + noun | utkonkurrert + noun | den/det utkonkurrerte + noun | utkonkurrerte + noun | utkonkurrerande |
Senses and Example Sentences
sigre i konkurranse med andre;
vinne over, slå ut
Example
- bilen utkonkurrerer kollektivtrafikken