Bokmålsordboka
stridig
adjective
| singular | plural | ||
|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | |
| stridig | stridig | stridige | stridige |
| degrees of comparison | ||
|---|---|---|
| comparative | superlative indefinite form | superlative definite form |
| stridigere | stridigst | stridigste |
Senses and Example Sentences
Example
- være hard og stridig
- brukt som etterledd i sammensetninger: i strid med
- i ord som
- fornuftsstridig
- lovstridig
- naturstridig
- rettsstridig
Set phrases
- gjøre noen rangen stridigkonkurrere om førsteplassen;
måle seg med noen;
utkonkurrere- ingen kan gjøre henne rangen stridig