Advanced search

149 results

Bokmål dictionary 81 entries

ad 1

preposition

Etymology

fra dansk, jamfør norrønt at; samme opprinnelse som ad (2

Senses and Example Sentences

jamfør at (2
Example
  • få høre noe ad omveier

Set phrases

  • opp ad stolper og ned ad vegger
    i det uendelige;
    i det vide og det brede
    • saken er blitt diskutert opp ad stolper og ned ad vegger

ad 2

preposition

Etymology

fra latin ‘til’

Senses and Example Sentences

  1. vedrørende, om (2, 4), til (2
    Example
    • ad punkt 2 på lista
  2. i latinske uttrykk;

utad

adverb

Etymology

av ut og ad (1

Senses and Example Sentences

mot omgivelsene;
på utsiden eller overflaten;
til forskjell fra innad
Example
  • ha et godt forhold utad;
  • utad virket hun helt rolig

Set phrases

  • ansikt utad
    den eller det som representerer noe for omverdenen
    • være firmaets ansikt utad;
    • partiet trenger et mer appellerende ansikt utad

vegg

noun masculine

Etymology

norrønt veggr

Senses and Example Sentences

  1. loddrett avgrensning av en bygning utad;
    loddrett flate som skiller mellom rom
    Example
    • skillevegg, stuevegg, yttervegg, tømmervegg;
    • luke i veggen mellom stua og kjøkkenet;
    • tapetsere, male en vegg;
    • rødmalte låvevegger;
    • skodda var tjukk som en vegg;
    • holde misnøyen innenfor husets fire vegger;
    • prate opp ad vegger og ned ad stolperse stolpe (1
  2. (loddrett) side(flate)
    Example
    • bukvegg, fjellvegg, sylindervegg

Set phrases

  • bort i/borti staur og vegger
    riv ruskende galt
    • tilbudet var helt bort i staur og vegger;
    • beløpet er borti staur og vegger
  • bort i/borti veggene
    fullstendig meningsløst;
    urimelig (1)
    • nedbemanningen var helt bort i veggene;
    • forslaget er borti veggene
  • male fanden på veggen
    svartmale tilstanden eller framtiden
  • møte veggen
    gå tom for krefter;
    bli utbrent (2)
  • sette til veggs
    stoppe motparten i en diskusjon eller lignende med vanskelige spørsmål eller svært overbevisende argumenter slik at hen blir svar skyldig
  • stange/renne hodet mot veggen
    møte uovervinnelige hindringer
    • hun stanget hodet mot veggen i jakta på suksess;
    • da gikk de trøtt av å renne hodet mot veggen
  • vegg i vegg
    ved siden av hverandre (som naboer)
    • de bodde vegg i vegg;
    • vi hadde kontor vegg i vegg

absurd

adjective

Pronunciation

absurˊd

Etymology

fra latin ‘uharmonisk, urimelig’

Senses and Example Sentences

  1. Example
    • en absurd påstand
    • brukt som adverb:
      • det høres absurd ut
    • brukt som substantiv:
      • det grenser til det absurde
  2. Example
    • absurd teater

opp ad stolper og ned ad vegger

Senses and Example Sentences

i det uendelige;
Se: ad, stolpe
Example
  • saken er blitt diskutert opp ad stolper og ned ad vegger

stolpe 1

noun masculine

Etymology

norrønt stolpi

Senses and Example Sentences

  1. faststående stokk;
    tykk stang;
    Example
    • de brukte bare impregnerte stolper
  2. Example
    • skuddet gikk i stolpen og inn
  3. loddrett stokk i bindingsverk
    Example
    • det var svalvegger av stavverk med dekorativt utformede stolper på hjørnene
  4. oppstående stykke, for eksempel merke på uniformslue, søyle i diagram eller stavlignende figur i stoff, hekle- eller strikkearbeid
    Example
    • en skjorte med stolpe foran
  5. (ledd som er en) målenhet i målbånd brukt på storfe
    Example
    • en stolpe er ¹⁄₃₂ av en alen

Set phrases

  • opp ad stolper og ned ad vegger
    i det uendelige;
    i det vide og det brede
    • saken er blitt diskutert opp ad stolper og ned ad vegger

ad absurdum

adverb

Pronunciation

ad absurˊdum

Etymology

fra latin; jamfør absurd

Senses and Example Sentences

til det absurde eller urimelige

Set phrases

  • redusere ad absurdum
    vise at noe er urimelig eller meningsløst

aspirere

verb

Pronunciation

aspireˊre

Etymology

fra latin ‘puste til noe’, av ad ‘til’ og spirare ‘puste, ånde’

Senses and Example Sentences

  1. strebe (etter), ha ambisjoner om, være kandidat til
    Example
    • aspirerende forfatter;
    • å aspirere mot det profesjonelle
  2. uttale en språklyd med en tydelig pustelyd
    Example
    • p, t og k er aspirerte lyder i norsk

Set phrases

  • aspirere til
    sikte mot, ønske seg, være kandidat til
    • aspirere til en stilling i administrasjonen

dag

noun masculine

Etymology

norrønt dagr; beslektet med døgn

Senses and Example Sentences

  1. del av døgnet da det er lyst
    Example
    • dag og natt;
    • midt på lyse dagen;
    • dagen gryr;
    • arbeide mens det er dag
  2. brukt i hilsen
    Example
    • god dag!
    • ha en fin dag!
  3. Example
    • arbeide halv dag;
    • være ferdig for dagen
  4. døgn som tidsrom
    Example
    • for tre dager siden;
    • om 14 dager;
    • året har 365 dager
  5. døgn som tidspunkt;
    dato
    Example
    • hver dag;
    • neste dag;
    • i dag
  6. brukt om ubestemt tidsangivelse
    Example
    • en svart dag;
    • en dag hendte det at …;
    • en vakker dag er alt slutt;
    • her en dag
  7. tid akkurat nå
    Example
    • dagens tilbud;
    • dagens rett;
    • dagens ungdom;
    • dagen i dag
  8. i flertall: brukt om tidsrom
    Example
    • i våre dager;
    • i gamle dager;
    • leve herrens glade dager;
    • det kommer dager etter disse;
    • den gamle låven har sett bedre dager
  9. i flertall: liv, levetid
    Example
    • han er blitt pratsom på sine gamle dager
  10. brukt som etterledd i flertall i navn på arrangement eller kampanje som varer i minst to dager
    Example
    • Oslodagene

Set phrases

  • all sin dag
    all sin tid;
    hele livet
    • hun hadde stelt med kyr all sin dag
  • dagen derpå
    dagen etter en større fest eller rangel
  • dags dato
    i dag
    • per dags dato;
    • til dags dato har det ikke skjedd;
    • med virkning fra dags dato
  • den dag i dag
    ennå
    • vi gikk sammen på skolen, og vi er gode venner den dag i dag
  • en av dagene
    med det første;
    snart
    • jeg stikker innom en av dagene
  • gi en god dag i
    ikke bry seg om;
    gi blaffen i
    • mange gir en god dag i fredningsbestemmelsene
  • ha dagen
    være heldig, lykkes
    • ingen så ut til å ha dagen
  • her om dagen
    nylig
    • her om dagen dukket han opp
  • i alle dager
    i uttrykk for undring
    • i alle dager, hva er dette for noe;
    • hva i alle dager var det som skjedde?
    • hvorfor i alle dager er de ikke blitt enige?
  • i disse dager
    nå, hvilken dag som helst
  • klart som dagen
    innlysende
    • budskapet er klart som dagen
  • komme for en dag
    vise seg, bli kjent, åpenbart
    • sannheten vil komme for en dag
  • legge for dagen
    vise
    • han er fornøyd med innsatsen som spillerne la for dagen
  • nå om dagen
    nå for tiden
  • nå til dags
    nå for tiden
  • opp ad dage
    svært lik (en slektning)
    • hun er sin mor opp ad dage
  • opp i dagen
    1. på jordoverflaten;
      synleg
      • nå skal bekken ut av rørene og opp i dagen
    2. tydelig, klart fram
      • konflikten kom opp i dagen på landsmøtet
  • se dagens lys
    1. bli født
    2. bli til virkelighet;
      bli skapt
      • kafeen så dagens lys på 70-tallet
  • ta av dage
    drepe
  • være dags for
    være tid for eller på tide med
  • år og dag
    lang tid
    • det er år og dag siden jeg så henne

Nynorsk dictionary 68 entries

ad

preposition

Etymology

frå latin ‘til’; jamfør åt (2

Senses and Example Sentences

  1. Example
    • ad punkt 2 på saklista
  2. i latinske uttrykk;

gaum

noun masculine

Etymology

norrønt gaumr; samanheng med (2

Senses and Example Sentences

Example
  • lese boka med gaum

Set phrases

  • gje gaum på
    leggje merke til, anse (vel) etter, ta ad notam

morganatisk

adjective

Etymology

av mellomalderlatin (matrimonium ad) morganaticam ‘(ekteskap med) morgongåve (men ikkje del i eigedomen til mannen)'; av gammalhøgtysk morgan ‘morgon(gåve)'

Set phrases

  • morganatisk ekteskap
    ekteskap mellom ein mann av fyrsteleg ætt og ei kvinne av lågare rang der kona (og barna) ikkje får arverett;
    ekteskap til venstre hand

avis

noun feminine

Pronunciation

aviˊs

Etymology

frå fransk ‘meining, melding’; av latin ad ‘til’ og visum ‘syn, tanke’

Senses and Example Sentences

  1. regelbunden publikasjon som inneheld aktuelle saker og nyhende;
    Example
    • abonnere på ei avis;
    • det står i avisa;
    • lese aviser på nettet
  2. økonomisk føretak som gjev ut ei avis (1)
    Example
    • starte ei ny avis
  3. lokale der ei avis (2) held til
    Example
    • klassa besøkte avisa

Set phrases

  • kome i avisa
    bli omtalt i avisa

av 2

preposition

Etymology

norrønt af

Senses and Example Sentences

  1. står til nemning for utgangspunktet for ei rørsle eller for det som noko blir skilt frå
    Example
    • dette av hesten;
    • hogge greinene av treet;
    • ikkje kome av flekken;
    • gå ut av huset;
    • kome opp av vatnet;
    • kome ned av fjellet;
    • slite helsa av seg;
    • kome ut av kontroll
  2. står til nemning for opphav
    Example
    • vere av same ætta;
    • abortlova av 1978;
    • ny av året;
    • lære av noko;
    • ha glede av noko;
    • få låne noko av nokon;
    • ein roman av ein debutant
  3. står til nemning for årsak til eller motiv for ei gjerning eller ein tilstand
    Example
    • sjuk av sorg;
    • klok av skade;
    • skjemmast av noko;
    • gjere noko av fri vilje;
    • det lyser av dag;
    • melde avbod på grunn av sjukdom;
    • vere avhengig av nokon;
    • av samanhengen ser vi at …;
    • ha eit inntrykk av at …
  4. står til nemning for emne, slag, middel, reiskap eller måte
    Example
    • ein ring av gull;
    • leve av fiske;
    • ta i av alle krefter;
    • vere av same meining;
    • i ein fart av 80 km i timen;
    • kan du ta eit bilete av meg?
  5. står til nemning for ein heilskap eller ei mengd
    Example
    • kvar og ein av oss;
    • for mykje av det gode;
    • pengar har eg nok av;
    • resten av dagen
  6. med omsyn til;
    når det gjeld
    Example
    • norsk av ætt og sinn;
    • liten av vekst
  7. brukt i uttrykk for samband mellom eigar og eigedom og for tilknytingssamband
    Example
    • eigaren av ein gard;
    • kven er du dotter av?
    • sitje ved enden av bordet;
    • summen av to tal;
    • føremonen av å ha gode evner
  8. står til det logiske subjektet i setninga
    Example
    • boka er skriven av ein kjend forfattar;
    • han var likt av alle
  9. står til ein karakteristikk
    Example
    • ein mann av få ord;
    • ein formidlar av rang
  10. brukt i visse uttrykk som omtolking av opphavleg norrønt at (eller dansk ad)
    Example
    • le av noko;
    • gå inn av døra
  11. brukt i uttrykk for mengd
    Example
    • 97 av 100 gonger;
    • vere full av lovord
  12. står til noko eller nokon som det blir gjort noko med
    Example
    • restaurering av kulturminne;
    • ho gjorde narr av han
  13. står til refleksivt pronomen som tillegg til adjektiv eller adverb for å skildre ein person
    Example
    • vere redd av seg;
    • han var uroleg og ute av seg
  14. står til noko eller nokon som blir samanlikna med noko anna
    Example
    • ein thriller av ein fotballkamp;
    • ein brande av ein kar
  15. brukt som adverb: bort, i veg, til sides, unna;
    jamfør av stad
    Example
    • smyge seg av;
    • vegen bøyer av sørover;
    • ta av til venstre;
    • vere av etter ved og vatn;
    • vike av frå den rette linja;
    • skremme nokon av;
    • leggje av pengar;
    • kvar skal du av?
  16. brukt som adverb: om lausriving, fråskiljing, deling, etterlikning
    Example
    • ta av loket;
    • gå av på neste stasjon;
    • ta av seg skoa;
    • slite av eit tau;
    • skilje seg av med noko;
    • venje ein av med noko;
    • setje av pengar til noko;
    • skrive av noko
  17. brukt som adverb: viser at noko blir avbrote eller tek slutt
    Example
    • slå av varmen;
    • skru av lyset
  18. brukt som adverb: viser at noko minkar eller får eit resultat
    Example
    • bløme av;
    • stilne av;
    • fyre av eit skot;
    • det blir det ikkje noko av

Set phrases

  • av og til
  • av seg sjølv
    ved eiga kraft
    • dette vil gå av seg sjølv
  • frå … av
    i uttrykk for tid: frå (eit gjeve tidspunkt) og på uviss tid framover
    • frå morgonen av;
    • frå no av

assosiere

assosiera

verb

Pronunciation

asosieˊre

Etymology

av latin associare ‘sameine’, av ad ‘til’ og socius ‘samlagsbror’

Senses and Example Sentences

  1. binde, knyte saman med assosiasjon
    Example
    • du og eg assosierer likt;
    • assosiere reker med sommar
  2. slutte seg til (særleg på ein lausare måte);
    gjere seg forbunden med
    Example
    • vere assosiert med ein organisasjon;
    • å assosiere seg med målsaka

Set phrases

  • assosiert medlem
    person eller ting som er praktisk tilknytt eit fellesskap eller ein kategori utan å oppfylle dei formelle krava for medlemskap
    • vere assosiert medlem av eit band;
    • landet er assosiert medlem av EU

assistere

assistera

verb

Pronunciation

asisteˊre

Etymology

frå latin ‘stille seg bortåt, stå attmed’, av ad ‘til’ og sistere ‘stille’

Senses and Example Sentences

  1. Example
    • assistere nokon i arbeidet;
    • assistere eit fartøy i havsnaud

Set phrases

  • assisterande direktør
    nemning for stilling (5) som er avløysar for direktør;
    nestleiar
  • assisterande rektor
    nestleiar av skule;
    vara for rektor
  • assistert befrukting
    befrukting som skjer utanfor kroppen eller ved inseminasjon
  • assistert sjølvmord
    prosedyre der ein pasient får hjelp til å ta sitt eige liv, til dømes ved at ein lege gjev pasienten medikament

aspirere

aspirera

verb

Pronunciation

aspireˊre

Etymology

av latin aspirare ‘puste til noko’, av ad ‘til’ og spirare ‘puste, ande’

Senses and Example Sentences

  1. streve, ha ambisjonar om, vere kandidat til
    Example
    • aspirerande forfattar;
    • aspirere mot det profesjonelle
  2. i språkvitskap: uttale ein språklyd med ein tydeleg pustelyd etter (eller meir sjeldan) føre
    Example
    • p, t og k er aspirerte lydar i norsk

Set phrases

  • aspirere til
    trå, streve, stunde etter (noko);
    ha sjanse til å bli eller få (noko)
    • aspirere til ei stilling i departementet

anno

adverb

Etymology

av latin annus ‘år’

Senses and Example Sentences

brukt ved opplysning av år: i året, frå året;
jamfør pro anno
Example
  • Noreg anno 2015;
  • eit hus anno 1850

Set phrases

  • anno Domini
    i det Herrens år;
    forkorta AD el. a.D.

alliere

alliera

verb

Etymology

gjennom fransk; frå latin alligare ‘binde, halde fast’ av ad ‘til’ og ligare ‘sameine’

Senses and Example Sentences

  1. perfektum partisipp som adjektiv som er i samband
    Example
    • allierte land;
    • dei allierte sigra i begge verdskrigane

Set phrases

  • alliere seg med
    refleksivt i uttrykk
    gjere samband med;
    inngå ein allianse;
    skaffe seg hjelp frå nokon
    • alliere seg med andre firma;
    • alliere seg med ein kjentmann