skinke
substantiv hunkjønn eller hankjønn
Opphav
fra lavtysk ‘lårbein’; beslektet med skankBetydning og bruk
- (kjøtt fra) lår fra bakbein av gris (eller annet dyr)
Eksempel
- henge opp skinka til speking
- som etterledd i ord som
- parmaskinke
- spekeskinke
Eksempel
- få vondt i skinka