pakt
substantiv hankjønn eller hunkjønn
Opphav
gjennom lavtysk; fra latin , av pacisci ‘slutte overenskomst’Betydning og bruk
(formell) bindende avtale som er inngått mellom to eller flere parter, med gjensidige rettigheter og plikter;
overenskomst;
Eksempel
- inngå en pakt med noen;
- signere en pakt;
- en pakt mellom Gud og menneskene
- som etterledd i ord som
- dåpspakt
- forsvarspakt
- ikkeangrepspakt
Faste uttrykk
- i pakt medi samsvar med;
i harmoni med;
på bølgelengde med- leve i pakt med naturen;
- oppfatninger som ikke er i pakt med tiden