kontor
substantiv intetkjønn
Opphav
gjennom tysk, fra fransk, av latin computare; se kontoBetydning og bruk
- lokale for administrasjon, planlegging, forskning eller lignende
Eksempel
- han jobber på kontor;
- FNs kontor i Wien;
- færre politifolk skal sitte på kontor og administrere
- som etterledd i ord som
- hovedkontor
- arbeidsrom, innredet blant annet med kontorpult og kontorstol, for én person
Eksempel
- ha eget kontor;
- bli kalt inn på sjefens kontor
- som etterledd i ord som
- cellekontor
- hjemmekontor
- avdeling i departement eller annen større offentlig institusjon;jamfør regjeringskontor
Eksempel
- statsministerens kontor
- brukt som etterledd i sammensetninger: lokale for tjenesteytende virksomhet
- i ord som
- billettkontor
- postkontor
- turistkontor