knutepunkt
substantiv intetkjønn
Betydning og bruk
- punkt der linjer, veier eller lignende møtes;skjæringspunkt, sentrum
Eksempel
- et knutepunkt for kollektivtrafikken
- sted, aktivitet eller lignende som spiller en sentral rolle som samlingspunkt;møtested
Eksempel
- festivalen fikk status som knutepunkt